Slå til nå- bestill e-boka «Bedre tidsstyring og stressmestring for studenter»

illustrasjon 2. oktober 2013Har du noen som skal studere til høsten? Eller skal du studere selv? Da skal du slå til og bestille boka «Bedre tidsstyring og stressmestring for studenter». Boka er på 42 sider, og koster kun kr 97,- sendt som e-bok, forutsett at du bestiller den innen 20. august. Prisen vil da øke.

Send en bestilling til kontakt@kompetus.no , der du opplyser navnet på boka du bestiller, samt navn, adresse, og e-postadresse. Du få da tilsendt en faktura etter 14 dagar – og i løpet av de 14 dagene har du mulighet til å kansellere bestillingen. Er ikke boka til nytte for deg, slipper du betale.  Kan det være mindre risiko ved en bestilling?

Send en e-post i dag til kontakt@kompetus.no

(c) Per Robert Tafjord

ps. se også mer info om boka nedenfor i et tidligere blog-innlegg

E-boklansering: Bedre tidsstyring og stressmestring for studenter

Da er den endeleg klar. Korrektur er gjort, og e-boka: «Bedre tidsstyring og stressmestring for studenter» er klar for lansering. Boka har undertittelen «Bli kvitt studentenes tidsklemme – og stressbelastninger ved å benytte disse nyttige ideene». Boka er på bokmål, er på 40 sider – og har følgjande innhald:

Kapittel 1 A: En innføring i grunnleggende tids-og stressmestringsverktøy

Kapittel 1 B: Affirmasjoner

Kapittel 1 C: Stressdagboken

Kapittel 1 D: Problemsirkelen / påvirkningssirkelen

( Disse tre verktøyene er grunnleggende verktøy for å bekjempe stress, og samtidig lære seg bedre tidsmestring).

Kapittel 2: Det grunnleggende innen tidsstyring for studenter

Kapittel 3: Gjør forandringer med tankemønsteret ditt, slik at du håndterer tidsbruken din bedre

Kapittel 4: Mål resultatene av det du klarer å skape i løpet av den tiden du bruker

Kapittel 5: Lær deg de beste studievanene for å bedre tidsstyringen

Kapittel 6: Hvordan får du et bedre grep på studiene?

Kapittel 7: Du trenger kanskje å kutte ut kontakten med enkelte mennesker

Kapittel 8: Skal du kombinere jobb og studier?

Kapittel 9: Prioriter aktivitetene dine, og kjenn grensene dine

Kapittel 10: Hvilke fordeler har du av å praktisere god tidsstyring som student?

Spesialtilbud ved rask bestilling: Boka vil koste kr 179,- om den skal sendast som kopiert hefte med spiralrygg. Som E-bok vil du få den for kun kr 97,- ved bestilling fram til og med 20.08.2014. Deretter vil prisen bli auka.

Boka gir deg som student mange tips som vil auke effektiviteten av den tida du brukar på studiane dine. Det vil også spare deg for mange stress-slitasjar. Bruk bestillingsformularet nedanfor, og send bestillinga i dag. Du kjem aldri til å angre på at du kjøper denne e-boka.

Skulle du likevel angre, har du 14 dagars angrefrist dersom du bestiller innan 20.august 2014. Då kan du berre sende ei melding til kontakt@kompetus.no , og du vil ikkje få paypal-faktura tilsendt.  Dvs, fakturering for bøker tinga fram til 20.august vil ikkje bli sendt før 14 dagar etter at boka er levert via e-post.

( c) Per Robert Tafjord, Proaktivt Påfyll

ps. Gi gjerne boka som ei gåve dersom du er ein forelder til ein som er student.

Mental forberedelse før en større oppgave

http%3A%2F%2Fcdn.streamzoo.com%2Fsi_12793122_ed2t3lmjwv_tm Har du ungdom i huset som skal opp til eksamen nå i mai? eller skal du selv gjennomføre en større prestasjonsytelse? Les denne artikkelen. Den kan bedre resultatet.

Uansett hva du skal gjøre, så er en mental avspenning og forberedelse svært viktig for deg. Dette gjelder innen idretten, arbeidslivet, og det gjelder innen studier. Mange mennesker har de beste ferdigheter, og de beste kunnskapene, men de ødelegger innsatsen sin fordi de ikke mestrer å være rolige når de skal yte. De får ikke frem ferdighetene sine. De stresser seg selv ved å tenke negativt. Du kan aldri bekymre deg selv til et positivt resultat.

Husk den positive tanke og handlekraftloven. Den sier: Positiv tenking x positiv handling = Positivt resultat.

Du kan gjøre mye for å bedre resultater og egen livskvalitet gjennom å tenke positivt, og se resultater for deg i mentale tankebilder.

Steg nr 1. Avrund kvelden tidlig.

Start alltid dagen i forveien. Du skal ikke holde på med forberedelser til sent på kvelden. Det gjør at hjernen din er i fullt arbeid når du legger deg, og det gjør søvnen din urolig.

Steg nr 2. Visualisering

Jeg tilrår ikke at du gjør noe som uroer tankene etter klokken 21 om kvelden. Etter dette skal du slappe godt av, og gi deg selv gode tanker. Før klokken 21 kan du f eks se for deg at du er i en eksamen, og at du gjør det godt. Du ser for deg at du har god kontroll, og at du vet det som du trenger å vite for å gi deg selv et godt resultat.

Steg 3. Legg deg tidlig

Du skal legge deg tidlig kvelden før en eksamen eller spesielle ytelser, som en idrettskonkurranse. Senest kl 23, helst før. Og – dette skal du også gjøre i flere dager før eksamenen. Det gjør at du lærer deg bedre å slappe av når du går til ro for kvelden. Du har ikke med deg tanker som stresser inn i nattesøvnen.

Steg nr 4. Fokus

På en eksamensdag, eller en annen viktig dag, skal du ha fokus på det du skal gjøre denne dagen. Du skal også konsentrere deg om å puste dypt og bevisst noen ganger, da dette roer kroppen din.

Du skal ikke la andre mennesker gjøre deg nervøs. Gjør en avtale med venner om at dere ikke snakker stressende tanker rundt f eks en eksamen, men at dere snakker positivt om det, slik at dere snakker hverandre opp, og ikke skaper tanker som gjør innsatsen vanskeligere.

Steg 5. Hold deg rolig

Hold deg rolig og fokusert. Husk en ting, bevisst pusting er god medisin mot stress. Det gjør at du har et oksygenoverskudd i kroppen din, og er mer skjerpet. Slapp av, og få deg gjerne en god latter også.

Steg 6. Vær sammen med mennesker som du vet er positive, og som kan gi deg påfyll av positive tanker og opplevelser

Steg 6. Jeg er dyktig

Fortell deg at du er dyktig i det du gjør, og at du gjør det beste du til en hver tid kan.

Steg 7. Tenk at du er en suksess, og ikke tenk at du vil mislykkes.

Dersom du føler at noe stopper opp mens du holder på, tenk tilbake på de gangene du har fått det til, ikke på de gangene det har stoppet opp. Finn frem godfølelsen som du hadde da det gikk bra. Når du «tvinger» deg til å tenke positivt, så følger kroppen med og er mer positiv. Det du tenker reagerer hjernen din på. Det gjelder både når du tenker positivt og når du tenker negativt. Så – tenk positivt, det gir bedre resultater.

Steg 8 Stopp opp og slapp av underveis

Selv under en hektisk eksamen er det viktig at du stopper opp og slapper av. Når du blir stresset under en eksamen, skal du være bevisst på at du kan forandre litt på dette. Senk skuldrene, smil, også når du må tvinge frem smilet. Tenk litt sprø tanker. Det hjelper. Ta en stille, indre latter. Det hjelper også.

© Per Robert Tafjord, Proaktivt Påfyll Tlf 952 13 859

Per Robert Tafjord arbeider primært som stressmestringsveileder, samt med coaching av mennesker som ønsker bedre fremdrift og livsmestring. Han ser at mange mennesker dessverre stresser seg selv for mye før større ytelser som eksamener, samt større arbeids- og idrettsytelser. Dersom du mestrer den positive mentale treningen bedre, vil også resultatene bli bedre.

Har du bruk for coaching før eksamener eller større personlige ytelser, så ta kontakt med Per Robert Tafjord på telefon 952 13 859, eller send en e-post til kontakt@kompetus.no

Ett-minutt-tipset:

256x256_fit_one_bestfit (35)Gjer meir av det du har lyst til å gjere, og nå dei livstoppane du drøymer om å nå fram til.

Det andre menneske har gjort, kan du også gjere. Men – kanskje er ikkje det andre menneske har gjort, det som er det rette for deg. Bruk likevel det andre har gjort som ein inspirasjon til å kunne gjere større ting sjølv også, for deg sjølv og for andre.

Uansett kva gammal draum du går rundt med, og som du enno ikkje har realisert, begynn gjennomføringa i dag. Begynn med små steg, og lag deg ein liten plan. La ikkje resten av mars gå før du gjer noko, for då går også resten av våren, sommaren, hausten, 2015 og så vidare. Så snart du begynner å ta små steg, begynner også ting å skje.

Kva drøymer du om å gjennomføre? Bli betre til å snakke med ukjende? Lære deg å spele gitar? Reparere hagegjerdet? Uansett – la det ikkje bli med tanken. Bryt ut av den daglege rutina di, og gjer noko annleis. Noko du har hatt lyst til lenge. Vel, eg veit at hagegjerdet ikkje var eit eksempel på dette, men kanskje treng det også friskast opp att?

Gjer meir av det du har lyst til å gjere for å gjere kvardagen din, og også andre sin kvardag, litt meir triveleg. Sjølv om du ikkje utøver det du drøymer om aktivt overfor andre, så vil dei likevel også få nytte av det. Når du gjer meir av det du likar å gjere,  og realiserer fleire gamle draumar i form at at dei blir realiserte mål, så vil andre merke at du trivst betre.

Drøym litt større. Ta fleire små steg på vegen til det større målet, og start i dag.

(c) Per Robert Tafjord

(illustrasjon: Nora, 4 år)

ps. Treng du eit eller fleire spark i baken for å begynne? Per Robert Tafjord jobbar med coaching, og ser at det å unnlate å realisere mål er noko av det som slit folk mest. Alt for mange sit i alderdommen og ser tilbake på eit liv som ikkje var levd i samsvar med det som var muleg. Om du vil ha hjelp, ring meg på telefon 952 13 859, eller send ein e-post til kontakt2@kompetus.no

Lynkurset » 4 spørsmål på 4 minutt, 4 svar som gjer dagen betre»

http%3A%2F%2Fcdn.streamzoo.com%2Fsi_12784116_61ndgg5pug_ta1. – Kven er eg, og kva er viktigast for meg? Gjer ikkje dette vanskeleg. Berre tenk i eit minutt, og skriv så ned dei viktigaste verdiane og prioriteringane dine.

2. -Kva er dei viktigaste handlingane eg ønskjer å gjennomføre i løpet av dei første tre dagane? Kva spesielle prosjekt, oppgåver eller resultat ønskjer eg å nå i den komande veka?

3. –Basert på dei svara eg fann i dei to første spørsmåla, kva treng eg å gjere i dag for å begynne å ta stega eg treng å ta for å nå desse måla? Kva må eg gjere av oppgåver, telefonar, bestillingar, beslutnignar, som gjer at eg kjem nærare målet?

4. Dei tre spørsmåla skal kunne besvarast på ca 3 minutt. Då har du eitt minutt til eit oppsummeringsspørsmål: Kva vil eg gjere i dag, og når vil eg gjere det?

Det var det heile. Klarheit gir deg makt, i alle fall over deg sjølv. Ei enkel og konkret liste, som vel og merke er nedskriven, kan utgjere heile forskjellen mellom » å gjere- eller la det vere». Ved å bruke denne dagleg, kan det vere muleg å doble produktiviteten sin. Ved regelmessig bruk vil du klare gjere meir i løpet av livet ditt enn du trudde var muleg å få til. Gjer deg sjølv den lovnaden at du brukar den ein månad, og så ser du korleis resultatet er.

La eg gjerne få vite kva som blei resultatet etter den første månaden. Eg har sjølv ikkje brukt desse spørsmåla heilt og fullt, men eg skal sjølv gi meg sjølv svar på desse tre spørsmåla i løpet av dagen, og også lage meg ei matrise for å kunne fylle inn svara på spørsmåla.

( c) Per Robert Tafjord, Proaktivt Påfyll

ps. Ein takk til ein Philip E Humbert for dette tipset. Vil du lese meir av det han skriv? Søk han opp på nettet, og finn sunn menneskekunnskap.

Kor mange av disse 12 positive varseltegna som dokumenterer god helse har du?

08612 varselstegn  som fortel at du har god helse

(Om du er ramma av 2 eller fleire av varselstegna samtidig er det stor «fare» for at du må oppsøke legen din sjeldan)

  1. Du har eit støttande nettverk innan familien og blant gode vener.
  2. Du går rundt med kroniske forventningar om det positive vil skje, og attpå til – du opplever AT dei fleste verkeleg skjer.
  3. Du opplever hyppige episodar av takknemlegheit og sjenerøsitet, og du får det også frå andre.
  4. Du har ein aukande appetitt på fysisk aktivitet.
  5. Du merkar ein aukande tendens til både å identifisere – og å uttrykke følelsane dine.
  6. Du har ein trong til å bidra – både i lokalsamfunnet og overfor verdssamfunnet.
  7. Du er sensitiv overfor andre– og tek omsyn til andre sine følelsar.
  8. Du har ein vedvarande lyst til å søke nye utfordringar- og du realiserer dei og deg.
  9. Du har evne til å tilpasse deg endringar av dei fleste slag.
  10. Du trivst med å gjere nye erfaringar
  11. Du får gode vibrasjonar i deg når du utøver eit åndeleg engasjement.
  12. Du har ein vedvarande sans for humor.

(c) Per Robert Tafjord, Proaktivt Påfyll

ps. Å bruke ein coach er ikkje ei utgift, men ei investering som gir deg eit betre liv. Har du noko du har lyst å teste ut om det kan gi deg eit betre liv dersom du brukar ein coach? Ring meg på telefon 952 13 859, så får du ein 30 minutts introtime – og desse 30 minutta vil lede deg på vegen til eit betre liv.

Vi du ha 30 gratis minutt saman med meg?

Info om gratis introduksjonssamtale om coaching. 256x256_fit_one_bestfit (131)Av og til kjem det gode ting ut av at menneske møtest. Også der den som inviterer, gjer dette fordi han har noko som du kan ha nytte av. Som coach brenn eg for at du skal få eit betre liv, få realisere fleire mål som du har, men som enno ikkje er realisert, og som gir deg meir trivsel.

Av og til skal det ikkje så mykje til. Før eg startar eit samtalesamarbeid med klientar, har eg alltid ein presentasjonssamtale der du får eit innblikk i kva coaching er. Eg har no gjort litt forandring i introsamtalen min, og den vert no gjennomført slik at du, uansett om du vel å gå vidare i eit samarbeid med meg eller ei, får på plass eit startgrunnlag som gjer framdrifta i livet ditt enklare.

Det er ingenting å tape på å prøve ut om dette er noko for deg. Dei 10 første som som tek kontakt for ein introsamtale, får også den garantien med i avtalen at dersom du etter første samtale finn ut at dette ikkje er noko for deg,  så avrundar vi avtalen utan at du betaler noko. Viss ikkje, får du faktura etter første ordinære avtale.

Send meg ein e-post til kontakt@kompetus.no eller ring meg på 952 13 859

Per Robert Tafjord

Kva har du lyst til at eg skal skrive meir om?

Talet på leste innlegg her på bloggen min aukar stadig. Det gleder meg mykje. Eg likar å skrive, og eg ser at ein og anna artikkelen blir vesentleg meir lesen enn andre. Så langt i 2014 har ein gammal artikkel blitt lesen like mange gongar som dei andre til saman.

Eg vil gjerne vite med deg: Kva ønskjer du at eg skal skrive meir om? Eg har mange gode idear sjølv, men det er meir koseleg å skrive om noko som du verkeleg likar å lese. Difor: Dersom du – som etter kvart kjenner litt kva eg likar å skrive om og også skrivemåten min, har eit tema du gjerne vil vite meir om, så send meg ein e-post til kontakt@kompetus.no, der du opplyser meir rundt det du kan tenkje deg ein artikkel om. Artikkelen vil kome enten her, eller på ein anna av bloggane mine.

På førehand takk.

(C) Per Robert Tafjord

ps. Det er også lov å ringe meg på tlf 952 13 859

Nytt år, nye muligheiter? Eller det same gamle opp att ein gong til?

illustrasjon 2. oktober 2013Ein to-trinns modell for å skape ditt eige livsmanus

 Eg innrømmer det med ein gong. Ideen til denne artikkelen er ikkje suge av eige bryst, som det heiter. Det er inspirert av ein nyttårsartikkel frå Ken Blanchard  Companies, som igjen er inspirert av Fred Rogers.

Artikkelen startar med eit sitat av Fred Rogers, der han seier: – Det er sant at vi tek med oss svært mykje av det som prega oppveksten vår med oss inn i våre liv som vaksne og som foreldre, men det er også sant at vi kan endre på mange av dei veremåtane vi treng å endre. Det kan vere vanskeleg, men det let seg gjere.

Det blir også sagt at alle vi menneske på ein eller anna måte er som ein skodespelar som er på ei scene. Då er det viktig å stille seg spørsmålet: – Kven har skrive manuset du opptrer livet ditt  med?

Kvar enkelt av oss har fått eit manus å spele etter, basert på genene våre ( arven etter forfedrene våre), måten vi vart oppdregne på, og miljøet vi har vore i, og miljøet vi er i no. Og på måtane vi sjølve har tilpassa oss disse.

Vi kan velje å seie at dette er skjebnen vår, og tenkje at eg må  leve etter det manuset som er skapt for meg. Eller vi kan gjere bevisste val, og nytte mulegheitene vi har til å skrive om manusa våre underveis. Rogers seier at det å lage nye manus, og leve etter disse under veis, er eit hardt og krevjande arbeid. Likevel, bevisste handlingar er sjølvleiing, og gir eit langt betre resultat enn å skulle leve etter manus som er sterkt prega av det som fekk prege oss i oppveksten.

Når eg refererer dette i bloggen min, er det fordi det er mitt håp at fleire og fleire menneske ser verdiar i å gjere meir ut av livet sitt, ved å skape meir av sine eigne manus. Blanchard Companies og Fred Rogers viser to enkle steg, ein enkel prosess,  som ein kan nytte for å påvirke livet sitt i svært positiv grad.

Steg 1: Identifiser kva som er nøkkelrollane i livet ditt

Dei fleste menneske har fleire rollar som dei spelar i livet sitt. Nokre av dei vedvarande, og andre sporadisk. Som familiemedlem, forelder, barn, arbeidstakar, arbeidsledar, medlem i lag og foreningar, styremedlemar i lag, kamerat. Uansett, ein rolle er ein relasjon, av og til ein uvesentleg birolle, men likevel viktig for heilheita i stykket. Andre gongar ein hovudrolle, der relasjonen er svært viktig for deg og for mange andre. Det er eit ansvarområde der du bidreg til eller med noko. Nokre rollar er livslange, som det å vere eit barn eller forelder, medan det å vere trenar på småjentelaget til dottera di er ein rolle du har i eit år eller to.

Det du no skal gjere er at du skal identifisere 5 til 7 viktige rollar du spelar som menneske, akkurat no. Rollane du har i arbeidet ditt skal ikkje utgjere meir enn maks 2 av dei.

Då har du 3-5 andre viktige rollar som du skal finne fram til. Artikkelen til Blanchard Companies gir deg ei kjapp veiledning, i og  med at Rogers seier han er  følgesvenn, familiemedlem, far og bestefar, samt tilretteleggar.

Steg 2: Skriv ei ambisiøs erklæring for kvar av rollane

Ei ambisiøs erklæring fortel kven du ønskjer å vere i kvar av rollane. Det finst fleire måtar å lage disse erklæringane på, og som eg har sagt tidlegare, for at du skal klare å få til noko i framtida, må du gjere litt framtidsplanlegging i dag. Ein lærerik måte, om enn noko uvanleg for mange, er å tenkje deg at du har kome fram til 80-årsdagen din. ( Eg brukar denne metodikken i stressforebygginga mi, og dei aller fleste blir forbausa over kva dette gir dei av påfyll for framtida). For kvar av rollane du vel skal du skrive ned ei ambisiøs erklæring som ein av dei festdeltakarane dine har skrive ned om deg, og som dei framfører på 80-årsdagen din.  Det skal skrivast ei slik ambisiøs erklæring om kvar av rollane. Forestill deg at kvar enkelt av dei personane som du ser har fått disse nøkkelrollane, kvar for seg står fram og fortel kva du har betydd for dei i kvar av dei konkrete rollane.

Det skal ikkje vere side opp og side ned. Eit godt formulert og dekkande avsnitt er nok. Følgjande erklæring frå eitt av barna seier mykje: « Far vår elskar oss, og  har elska oss, utan betingelsar. Han har støtta oss, og han støttar oss enno i våre livsaktivitetar. Han er ein god lærar av livets gode verdiar, og han har sjølv vore ein modell som har nytta dei i sin veremåte. Han har stor interesse for oss, spelar på lag med oss, og viser oss kjærleik gjennom handlingane sine».

Sjølv om du kanskje manglar noko på at dette er tilfelle i dag, skal du hugse på at dette er ei framtidserklæring. Men, den startar å gjelde allereie frå i dag. Når du har forma den ut, så har du lagt eit arbeidsgrunnlag som også er ei forplikting. Du vektlegg å leve etter denne erklæringa di. Og – mentalt så startar du med å gjere det.

Blanchard Companies tilrår alle leiarar i næringslivet, små som store, å sette av litt tid no på nyåret, og skrive ei slik ambisiøs erklæring for kvar av dei rollane du vel. Det tek  litt tid, javisst gjer det det, men du vil få eit heilt anna utfall i livet ditt. Når du har laga til erklæringane, har du eit manus som du kan leve etter, og du kan ta det fram ved kvart årsskifte og bruke litt tid på å justere det litt for den tida du vidarefører ved kvart nytt årsskifte. Hugs, årstalet er nytt. Du er det same mennesket, men du er i ei rivande indre utvikling. Og eit menneske i rivande utvikling treng også gjere små justeringar på framidsplanane sine.

Eit tankefrø til slutt: «Du har aldri noko val når det gjeld kva foreldre du får med deg i livet. Men du har alltid eit val når det gjeld kva forelder du sjølv vel å vere i livet». Marian Wright Edelman

Vil du lese meir av det Ken Blanchard Companies skriv? Finn det fram ved å søke på nettet. Det er verdt å lese blogginnlegga, samt det næringsrelaterte fagstoffet dei publiserer.

(c ) Per Robert Tafjord

Ps. Eg reknar med at du som les dette har lyst til å gjere dette verdiskapande arbeidet. Dersom du treng assistanse, ring meg på tlf 952 13 859, eller send meg ein e-post til kontakt@kompetus.no .

3 viktige motivasjonstips – uansett kva mål du skal nå

6A8B87C8DA67911BBF74F92DAB72D814MÅL.

Når vi menneske skal nå mål, er vi avhengig av mange ulike handlingar som trengst gjerast. 3 viktige tips er likevel viktigare enn andre for at ein skal klare å nå det ein har lyst til å nå.

1. Vit kva du ønskjer  å nå

Dette tipset høyrest kanskje banalt ut. Men – det at eit menneske ikkje veit kva mål det har, er faktisk hindring nr 1. Ein ønskjer å nå noko, men brukar aldri tid på å finne ut kva det er ein ønskjer. Og då er det i praksis uråd å vite om ein har nådd målet, om ein når det.

Bruk litt tid på å finne ut kva du ønskjer, og deretter skal du skrive det ned. Når du ser det blått på kvitt, er det mykje lettare å kome i gang med å nå målet.

2. Bestem deg for kva du velgjer å gjere for å nå måla

La du merke til at eg sa at du skal bestemme deg for kva du velgjer å gjere, og ikkje kva du må gjere. Å velgje er friviljug, MÅ er ein tvang. Du kan sjølv velgje.

Bruk tid på planlegginga. Det er alltid spesielle ting ein må gjere for å nå eit mål, og når du planlegg og skriv ned kva som trengst gjerast, er det mykje lettare å nå det. Du skisserer retningslinjene, og du kan krysse av det du har gjort etter kvarts om du gjer det. Då ser du framgangen, og veit når du har nådd målet.

3. Hald deg til framdriftsplanen

Når vi skal nå mål, skjer dette lettast ved at du følgjer den skisserte planen. Når du gjer dei etter den planlagde rekkefølgja, og ikkje tek dei i hopp og sprett og hytt og pine, går det mykje lettare. Dersom du under planleggingsprosessen også kan variere mellom raske steg og meir tidkrevjande steg, vil det ofte vere lettare å halde på framdrifta. Dersom du må arbeide lenge med eitt av stega, og så får endå eitt tidkrevjande steg i etterkant, kan det lett sjå ut som at framdrifta har stoppa opp. Når du tek omsyn til dette i planleggingsprosessen, kan du smette inn 2-3 raskare steg innimellom dei meir tidkrevjande.

Når du gjer dette, oppnår du langt lettare suksess i måloppnåingane dine.